Lørdag 10. september arrangerte Norsk suggestopediforening en fagdag med spennende program både for utdannede suggestopedi-lærere og for personer som er nysgjerrige på Lozanov-metoden. Rundt 30 personer hadde funnet veien til Rosenhof VO denne dagen.
Programmet startet med at Einar
Amund Kartveit fra styret i Norsk suggestopediforening ga ei kort innføring i hva Lozanov-metoden går ut på.
Deretter fulgte et foredrag av professor em. ved Høgskulen i Volda, Jorunn Hetland med temaet "Om læring: Et møte mellom nevrologisk
og psykologisk forskning, og egne empiriske undersøkelser." Hetland er
suggestopediutdannet og har en doktorgrad i allmenn lingvistikk. Hun har gjennomført et forskningsprosjekt om språklæring med utgangspunkt i Lozanov-metoden sammen med førsteamanuensis em. Katrin Lunde (som også er språkforsker, og har suggestopediutdanning, samt en doktorgrad i tysk språkvitenskap) som ble avsluttet i juni 2021.
Målet med prosjektet var å finne ut mer om hvordan læring foregår i menneskehjernen.
Resultatene fra forskningsprosjektet er publisert i rapporten Nytt perspektiv på andrespråkslæring. En kritisk undersøkelse av Lozanov-metoden. Rapport fra forskningsprosjektet ‘Language learning and its neural correlates’. Høgskulen i Volda: Rapport nr. 109/2021. https://bravo.hivolda.no/hivolda-xmlui/handle/11250/2755916
Funnene de gjorde, støtter sterkt opp om metoden, og i foredraget snakket Hetland om implisitt/ubevisst læring, hjernens reservekapasitet, emosjoner og læring, mønsterlæring og læring av strukturer i språket.
Innledningsvis redegjorde Hetland for prosjektets rammebetingelser. Det var interessant å høre at deltakerne i gruppen som fikk undervisning etter Lozanov-metoden, hadde en gjennomsnittsalder på 45,8 år, og dermed var vesentlig eldre enn deltakerne i kontrollgruppen, som hadde en gjennomsnittsalder på bare 34,6 år. Til tross for dette oppnådde deltakerne i Lozanovgruppen betydelig bedre resultater enn deltakerne i kontrollgruppen. Lozanovgruppen hadde også et mye lavere fravær enn de andre deltakerne i prosjektet - 6,6 % mot kontrollgruppas fravær på 34,7 %. Alle kursdeltakere ble testet ved kursstart med samme språktest.
If we don’t know how we learn, how on earth do we know how to teach?
Hetland snakket videre om hva læring og undervisning egentlig er. Hun definerte undervisning som tilrettelegging av sanseinntrykk for læring. Videre snakket hun om læring som styrking av synapser og det at nevroner arkiveres i ulike deler av hjernen. Når vi lærer, forandrer hjernen seg. Den er plastisk. Hjernen trenger nye inntrykk og variasjon for å stimuleres og utvikle seg. Lozanovmetoden legger jo nettopp opp til en slik variasjon i undervisningen.
Dette fikk vi noen spennende smakebiter på da Einar Amund Kartveit og Else Bakkehaug ga oss noen glimt av suggestopedi i praksis. Gjennom sang, dans, bevegelse og ulike materiell og spill viste de hvordan lærestoff kan aktiveres hos språkelever.
Innlegget deres ble etterfulgt av Lisa Hartmark, som beskrev om hvilke resultater hun har oppnådd ved å bruke Lozanovmetoden i undervisningen av analfabeter her i Oslo. Hun sa at analfabeter er en glemt gruppe, og viste til at det ikke eksistere forskning på språklæring i denne gruppen. Også hun kunne fortelle om meget gode resultater og også om rørende tilbakemeldinger fra fornøyde kursdeltakere ved kursene hun har holdt for analfabeter.
To språklærere som foreløpig ikke har suggestopediutdanning, Linda Marie Borlaug og Marte Monsen Strandskog, syntes det var fint at programmet på fagdagen minnet dem på hvor viktig det er å variere undervisningen. De skulle ønske at de kunne ha fått se enda mer av suggestopedi i praksis for å få med seg hele den suggestopediske læringssyklusen. Kanskje må man ta et introduksjonskurs for å få oppleve det.
Etter middag møttes vi igjen til en presentasjon av Google Disk, der foreningens medlemmer kan dele ideer og opplegg til suggestopediundervisning. Det var også flere lærere som delte sine beste aktiveringer med et lydhørt publikum. En lang og innholdsrik dag full av ny kunnskap og inspirasjon var til ende. To års koronaforsinkelse gjorde at denne fagdagen var ekstra kjærkommen.
