“Nytt perspektiv på andrespåkslæring, en kritisk undersøkelse av Lozanov-metoden.” 

Jorunn Hetland og Katrine Lunde kom i 2021 med sin rapport om hjernen og læring. I sin studie har de fulgt et pilot-prosjekt i Oslo med to parallellgrupper av analfabeter, en gruppe ble undervist med Lozanov-metoden og den andre gruppen uten Lozanov-metoden. De konkluderer med høyere progresjon i Lozanov-klassen. Læreren i pilot-prosjektet var Lisa Hartmark.

I rapporten har de også gjort en grundig gjennomgang av Lozanovmetoden. De gjennomgår for eksempel hvordan mønsterlæring har relevans for språklæring. Vi mennesker har en unik evne til å ubevisst oppdage og registrere mønstre i miljøet som omgir oss. Språklig sett er disse mønstrene for eksempel lyder, bøyningsendelser, stavingelser, ordformer. De skriver at med tilrettelagt undervisningsmateriale kan man legge til rette for at elevene ubevisst oppdager og registrerer grammatikken.

 

Det må vera tre kriterier:

1)Varier alt, bortsett fra det som skal læres, da vil mønsteret tre fram

2)det må være store mengder innputt og hyppig repetisjon, 3)repetisjonen må ikke være monoton og kjedelig, det må være en viss variasjon, eller det Lozanov kaller kamuflert repetisjon. 

De kobler mønsterlæring til basalgangliene i hjernen.

Rapporten, som har nummer 109, heter: "Nytt perspektiv på andrespråkslæring. En kritisk undersøkelse av Lozanov-metoden
Rapport fra forskningsprosjektet Language learning and its neural correlates":
Du finner den på Høgskulen i Volda:
https://bravo.hivolda.no/hivolda-xmlui/handle/11250/2755916