Norsk suggestopediforening

En forening for utdannede suggestopedilærere.

suggestopediforeningen@hotmail.com

© 2023 by Going Places. Proudly created with Wix.com

Om metoden

"Andre metoder har som mål å lære forhåndsbestemte elementer av språket til elevene, enten grammatiske strukturer eller andre språklige funksjoner. Suggestopedi tar sikte på å frigjøre elevene fra indre mentale blokkeringer, slik at de kan tilegne seg et språk på en mer åpen måte, på samme måte som små barn gjør."

 

Ioan Talfryn
Director Of Policy And Development at Canolfan Iaith Clwyd.

Typisk for metoden er bruk av klassisk musikk, kunst og stort og variert undervisningsmateriell. 
Samtidig som elevene opplever store forventninger så vil de også oppleve stor frihet. 
Med suggestopedimetoden vil også eleven oppleve mestring allerede fra første dag.

Metoden ble anbefalt av UNESCO så tidlig som i 1978.

Suggestoppedi er en holistisk læringsmetodikk.

I norskundervisning for innvandrere er det gjort forsøk med godt resultat i forhold til å føre elevene raskt frem til Norskprøve 1 og 2. Likedan er det med hell praktisert å sette alle nyankomne deltakere i en felles tidsbegrenset og muntlig basert suggestopedigruppe.

Grunnleggeren av suggestopedi

Dr. Georgi Lozanov (1926 -2012) fra Bulgaria er suggestopediens far. Metoden kalles da også ofte Lozanov-metoden. Han var utdannet lege med spesialisering i psykiatri og nevrologi, men interesserte seg mest for psykoterapi. Videre spesialiserte han seg i hjernefysiologi og tok en grad i pedagogikk og psykologi. Samtidig fullførte han sine første forsøk med suggestopedi og brukte disse forsøkene i sin doktorgrad.

Han ledet et suggestologisenter i Sofia med 100 ansatte i 20 år og et forskningssenter ved universitetet i Sofia i 10 år. Videre ledet han Research Institute of Learning og suggestopediavdelingen ved pedagogisk institutt i Wien.

I sin forskning oppdaget Lozanov ubrukte reserver i hjernen og søkte å utnytte dem i innlæring. Han samarbeidet med både bulgarske, engelske og tyske lærere om å utvikle tekstbøker og metoder for undervisning av barn. Basert på resultatene av mange års forskning utviklet han suggestopedien slik vi kjenner den. Stor betydning for metoden hadde også professor i musikk og lingvistikk, Evelina Gateva (1939 -1997).

Kommunistregimet bremset utbredelsen av suggestopedi etter at UNSCO hadde observert og anbefalt metoden i 1978. Da Lozanov et år senere var på vei til USA, ble han stanset på grensen og satt i husarrest. Dermed gikk det ti år til kommunistregimet falt før metoden for alvor kunne bli kjent i vår del av verden.

Hva kreves i praksis for å drive suggestopediundervisning?

En lærer utdannet i metoden er den viktigste forutsetningen, men mange praktiske ting må legges til rette om undervisningen skal lykkes.

  • Elevgruppen bør ikke være for stor. Lozanov anbefaler 12 personer. I noen grupper har vi hatt 18, men det er maksimalt om en skal bruke metoden fullt ut.

  • Nye deltakere bør ikke tas inn i klassen etter at første dag med suggestopedi er gjennomført. Grunnlaget for hele læringen legges i introduksjon og konsertlesning første dag.

  • Klasserommet må være romslig nok til at deltakerne kan sitte både i ring og i grupper, samt delta i aktiviteter på gulvet.

  • Det må være enkelt å henge opp og bytte ut bilder og plakater rundt på alle veggene i klasserommet.

  • Budsjettet må være stort nok til at en kan skaffe alt materiell – teksthefter med oversettelser, plakater og aktiviteter – som trengs for å bruke metoden.

Skal man lykkes med suggestopediundervisning, er det avgjørende at ledelsen ved skolen er villig til å satse ressurser på den. Så kan de også kreve å få se gode resultater.