Referat fra fagsamtale 24.05.23
Tema: Litteratur. Vi ser på bøkene til Astrid Raen.
Til stede: Einar Amund (styret), Astrid R (styret), Kristin G (styret), Annie B (Halden), Berit B. (Rosenhof), Gro B, Else B (styret) og Cathrine V (styret).
Vi startet møtet med et 30 minutters innlegg av Astrid selv. Her fikk vi grundig innføring i hvordan å bruke bøkene suggestopedisk. Vi fikk oversikt over alle åtte forskjellige tekstene, samt et eksempel fra A1/A2-bøkene og historien om Solstad gård. Selve fortellingen er om Karin Solstad og hennes familie. Hun inviterer til familietreff på gården sin. Der møtes blant annet to eldre som var kjærester i ungdommen, men som ikke fikk hverandre da.
Fortellingen er delt i åtte tekster og oversatt til tigrinja, arabisk, engelsk, thai, vietnamesisk, urdu, kurmandji, somali, litauisk, ukrainsk og dari. Det er QR-koder til lydfiler av tekstene på norsk i mindre deler, dessuten lydfiler på arabisk og tigrinja.
Det er også tekstanalyse til hver tekst: Læringsmål, nye verb, substantiv og adjektiv i teksten, nye uttrykk i teksten, dessuten pedagogiske sanger.
Det andre leseverket var for A2/B1. Den handler om fotball og heter «Et godt liv i et lite land». Den handler om Ana fra Brasil med 8 tekstinndelinger.
Tekstanalyse til hver tekst: Læringsmål, nye verb, substantiv og adjektiv i teksten, nye uttrykk i teksten.
Ordlister til hver tekstside til engelsk, tigrinja, arabisk og kurmandji.
Sanger som handler om læringstema og innhold i tekstene, dessuten henvisning til andre aktuelle sangtekster.
Rikelig med autentiske tekster: dikt, noveller og fagstoff
Det er oversettelser på flere språk, og det siste utgitte er på ukrainsk. Det er også en funksjon hvor deltakerne kan få teksten lest opp ved å bruke QR-kode, og dette finnes på norsk, arabisk og tigrinja.
Utdannete suggestopedilærere ved offentlige institusjoner kan benytte tekstene vederlagsfritt mot å legge inn minst to aktiveringer for hvert hefte.
Deltakerne som skal bruke disse tekstene må være gode lesere.
Litt fra samtalen etterpå
· Persongalleriet i andre læreverk består stort sett av innvandrere for at elevene skal kunne kjenne seg igjen. Mister vi noe når persongalleriet nesten kun består av folk fra målspråket?
o Det er et viktig poeng at det ikke skal handle om innvandrere. Hvor interessant er det for en fra Vietnam å lese om en person fra Syria?
o Det er nordmenn som opplever utfordringer, ikke innvandrere.
o Elevene vil kjenne seg igjen i problemstillingene i tekstene, selv om persongalleriet er norsk.
· Kan du si noe om hvorfor handlingen skal være noen på reise? Det gjelder både Den lange reisen, svenske suggestopediske tekster og tekster fra Bulgaria.
o Disse tekstene vektlegger dette mindre. Det viktige er at historien er spennende.
· Kan B1-teksten bruke for elever som har bestått A2 men aldri vært borti suggestopedi? Opplever dere at elevene etterlyser pulter og diktat?
o Spor 1 gjør det mer enn spor 2. Ellers er det både viktig at læreren ikke vakler. Man kan ha diktat, men på en mindre kontrollerende måte, feks. som gruppearbeid.
o Spesielt barn elsker å ha friheten til å bevege seg og gjerne ligge på gulvet.
· Hvordan foregår konsertlesing til B1-tekstene? Linjene er mye lenger?
o Det går greit, vi leser sakte. De har jo ikke oversettelse av hele teksten.
· Innputt av et stort ordforråd er en sentral del av metoden. Greier dere å ivareta det i B1-tekstene uten å ha oversatt alt?
o Ja, det synes vi. Dette er jo lesere med gode strategier som forstår ut fra kontekst. Av og til er det heller ikke så dumt å bruke Google translate, elevene har lært seg kritisk bruk.
Bøkene kan bestilles. Henvendelse til biblioteket på Oslo VO, Rosenhof v/bibliotekar Lorraine Ellen Jennings, e-post: lorraine.jennings@osloskolen.no
Einar Amund avsluttet med å takke for oppmøtet. Han kom med en gladmelding om årsmøte og fagdag i september: Anna Cramer kommer fra Sverige og holder innlegg.
Skien, 25/04-23
Cathrine Vigeland og Einar Amund Kartveit
